Aktuelt

– Er det nok med fantastisk dyktige designere?

Designskribent og forfatter Mats Linder.

Dagens norske formgivere er fantastisk dyktige, men er det nok? Det spør designskribent og forfatter Mats Linder i denne kommentaren som han har skrevet spesielt for Designers Saturday Oslo, og der han både trekker linjer bakover i tid og vurderer fremtiden til norsk design. 

Publisert 24.08.2017 23:43

Har vi en designhistorie? Og i tilfelle, hva er design og hvordan oppsto den? Det som er utenom all tvil er at dagens norske formgivere er fantastisk dyktige. Men er det nok?

Her til lands er designer et relativt nytt navn for personen som tegner et foremål. Men ordet i seg selv har sitt utspring i det latinske ordet designare som bygger på de (ut) og sign (tegn). I Frankrike er det blitt til dessin (tegning) og i England designer (formgiver). Frem til omkring 1960 var det vanligste betegnelsen for norske designere brukskunstner, tegner eller formgiver.

Mennesket har så lenge vi vet formgitt redskaper for å underlette dagligdagse sysler. Hvilket redskap som var det første vet vi ikke. Men aper bruker kjepper og steiner til forvar og lange strå til for å fange smådyr eller som sugerør. Etter hvert som mennesket ble mer utviklet tiltok omfanget av redskaper man lagde og brukte. En hulet trestamme ble til en båt, og steiner fant snart en rekke anvendelsesområder – øksehode, pilspiss og skaveverktøy. Ut fra hvor menneskets bodd har man formet ting etter områdets forekomster. Mennesket har også reist og tilnærmet seg kunnskaper fra andre kulturer.

Ut fra arkeologiske funn vet vi en del om nordmenns designkultur. Alt fra bronseforemål, til jernproduksjon og byggeskikker. En del av norsk formgivningshistorie har sitt utspring i vår lange kystlinje. Befolkningen var beroende av hva havet kunne gi i form av tilganger. Det betød at fiske fikk en fremtredende plass. Både som næringskilde og som eksportvare. Derfor utviklet man båter til ulike funksjoner. Vikingene perfeksjonerte båtbyggeriet, og Gokstadskipet (ca.  900) er det best bevarte eksemplaret innenfor denne kunstarten.

Designutviklingen de kommende århundrene var divergert. I tettbebygde strøk fulgte man det som skjedde i de europeiske storbyene. Mens i grisgrendte strøk kan middelalderens formrepertoar spores helt til tidlig 1800-tallet. Samtidig som toglinjer ble utbygget og dampskip befestet sin stilling på verdenshavene åpnet det nye muligheter for produsentene. Masseproduserte varer ble eksportert og solgt over hele verden.

Etter hvert som utbudet vokste ble konkurransen mellom produsentene alt større. Fra da var det ikke bare om å lage varer for å tilfredsstille etterspørselen. Det var også om å formgi ting som fanget forbrukernes gunst. En bit inn på 1900-tallet stod objektets funksjonalitet i fokus. Bedriftene så derfor nødvendigheten av et tettere samarbeid mellom formgiveren, ingeniøren og firmaets salgsavdeling. Produktutvikling ble mantraet som formet industrien.

Samtidig var det designere som formga etter opplevde behov. I 1972 tegnet Peter Opsvik den regulerbare barnestolen Tripp Trapp. Ideen til stolen fikk han da sønnen på to år satt på en vanlig stol og nesten ikke klarte å nå opp til middagsbordet. Opsvik har etter 10 millioner solgte Tripp Trapp vist til at innovasjon og formgivning er viktige faktorer for norsk industri og næringsliv.

I dag som markedet er mer internasjonalisert enn noensinne er det viktig å profesjonalisere faget. På tross av at vi aldri hatt så mange dyktige designere som nå arbeider de i oppoverbakke. Flesteparten strever med å få satt egenhendig utførte prototyper i produksjon. Mens det norske næringslivet er nok så fraværende har heldigvis internasjonale produsenter fått opp øynene for den unge garden.

En bit fra funksjonalismens tankegods er Runa Klocks småbord Bye Bye Bird. Flere av understellets stenger er dratt til side for å illustrere fuglens flukt. På vei mot friheten. Spørsmålet er bare hvor stor frihet dagens designere har. Vi forbrukere velger heller å kjøpe billigvarer fra Kina og underminere norsk industri. Alt etter jo mer penger vi får desto gjerrigere blir vi. Er vår nyvunne økonomiske frihet på vei til å bli vår undergang. Hvis det er tilfelle kan vi si Bye Bye Bird, og ordtaket Fri som en fugl får en nok så klam bismak.

Mats Linder, Sellebakk 15. august 2017

Hvor stor frihet har dagens designere, skriver Mats Linder og illustrerer spørsmålet med Runa Klocks bord ByeBye Bird.