Hva er egentlig design, Aula?

Designers Saturday ønsker å se nærmere på designbegrepet og fylle det med mening. I den forbindelse spør vi aktører i ulike deler av bransjen om deres forhold til begrepet, og denne gangen er det Marie Sagen og Sara Gretteberg i det prisvinnende designbyrået Aula som har en antropologisk tilnærming til faget.

 

– Hva er design for dere?

– Design er for oss en mulighet til å forstå samtiden. Vi tar innover oss hva som skjer rundt oss, hva som har skjedd før og hva som kommer til å skje i fremtiden. Design er en slags materialisering av historien, og det er spennende.

– Hvorfor design?

– Vi jobber med design fordi vi er fascinert av relasjonen mellom mennesker og objekter. Tingene vi omgir oss med forteller en historie om hvem vi er og hva vi vil. Objekter er meningsbærende enheter, og representerer alltid noe mer enn den funksjonen de er tiltenkt. Den meningen er det utrolig spennende å dykke inn i.

– Man snakker om god design og dårlig design – hva er det som skiller det ene fra det andre? Og hvem har eller bør ha definisjonsmakten her?

– I utgangspunktet kan det som er dårlig design for én person være god design for en annen. Vi mener at god design må ses i en gitt kontekst og ut ifra formspråk, funksjonalitet, materialbruk og bærekraftig produksjon. Design bør uansett debatteres, slik at nettopp forståelsen av hva god design er kan oppstå. Definisjonsmakten bør ligge i og imellom dialogen som pågår mellom alle aktører som er involvert i design, fra designeren, til produsenten og til brukeren.

– Hva er designerens oppgave i samfunnet?

– Designeres oppgave bør være å være et motstykke til industriell og kommersiell produksjon av varer, og å skyve fokuset over til eksempelvis kvalitet, materialitet, produksjonsmetode og håndverk, som igjen vil tilrettelegge for at brukeren får en god relasjon til produktet. Med andre ord vise at produkter kan være noe mer enn en økonomisk gevinst.

– Er det annerledes å jobbe med og formidle design i en tid der det er en større bevissthet i befolkningen generelt enn noen gang tidligere rundt temaet?

– Vi er heldige som driver i en tid hvor det er mer fokus på formgiverne i Norge, dette er forhåpentligvis med på å skape nye muligheter nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det helt klart en fordel å drive i den teknologiske levealderen, hvor eksempelvis Instagram er en gratis plattform hvor man kan nå ut til hele verden. Som designer er man ikke lenger bare avhengig av å komme med på messer og lignende arrangementer for å kunne komme i kontakt med relevante mennesker, man kan også nå sitt publikum gjennom sosiale medier, og det er nok en av grunnene til at design også er blitt satt på agendaen.

– Er det sider ved designfaget som burde få større oppmerksomhet eller vektlegges mer enn det det gjør i dag?

– Produksjon er en side av design som vi og sikkert mange andre designere opplever som utfordrende. Verden tåler ikke at vi fortsetter å produsere i det tempoet og på den måten vi har gjort til nå, og her må vi alle være med på å dra lasset. Vi har satt noen krav om etisk og bærekraftig produksjon, og ønsker derfor ikke å flagge ut produksjonen til rimelige fabrikker på andre siden av kloden, men å holde det så lokalt det kan la seg gjøre. Å få ting i produksjon er en helt essensiell del av det å lykkes som designer, og det å knytte tettere bånd med norske produsenter er noe vi må ha mer fokus på. Det er både viktig for den norske industrien, og ikke minst for å kunne tilby helnorske produkter.

osloaula.no